Hver søndagsmorgen har jeg en stille stund med en kaffekopp og Aftenposten. Høydepunktet er ”Under åpen himmel” med Per Arne Dahl, prest i Trefoldighetskirken.
Han skriver ofte om sorg, glede, og ikke minst håp. I dag skriver han om den danske dikteren Benny Andersen som fylte 80 år i november. En dikter som tar menneskene på kornet i deres kamp i en verden av sorg og gleder. Og mennesker som har levet en stund kan skrive under på at det består av rikelige porsjoner av begge deler. Men det er gjerne sorger og bekymringer vi ofte bruker mest tid på. I alle fall på forskudd. En gammel dame som fylte 100 år for noen år siden ble intervjuet av Budstikka og fikk spørsmålet om hva hun gjerne ville ha gjort annerledes hvis hun kunne leve livet på nytt. – Da ville jeg ikke ha bekymret meg så mye. Jeg vil tro det bare er 10% av alle mine bekymringer som har slått til. Det vil si at 90% av alle mine bekymringene har vær bortkastet. Per Arne Dahl gjengir et dikt av Benny Andersen som jeg gjengir videre her:
”Sorrig og glæder”
I mange år tog jeg sorgene på forskud.
Det har jeg ikke haft glæde af
før nu hvor sorgene endelig
begynner at gøre seg gældene
og jeg for alvor kan begynde
at glæde mig til sorgløse dager.
Vi har alle mer eller mindre evner til å takle både gode og vanskelige dager. Men har vi gode venner rundt oss er vi heldige. Han skriver: ”Gode ord fra gode venner, beste balsam livet kjenner”. Dette er sitat fra Selma Lagerløfs brev til den danske presten Gurli Vibe Jensen.
Heldig er den som har gode venner fra vugge til grav. Men de blir ikke hos oss hvis vi ikke gjør en innsats for det selv. Den som får må også gi.
PS! Dagen artikkellesning av Per Arne Dahl ble akkompagnert av juleplaten til Maria Arredondo. Den heter "Min jul". En vakker juleplate som minner oss om en høytid som gir menneskene håp. Et lite guttebarn skal bli født og ta hele menneskehetens skyld på sine skuldre. Det er noe å tenke på når vintermørke blir for tyngende.
