Presidentpalasset ble bombet og President Allende ble drept. I løpet av kort tid var militærkuppet et faktum. Så fulgte mange år med tortur, forsvinninger og drap på opposisjonelle. Man regner med at så mange som 70 000 mennesker forsvant eller ble drept så lenge diktaturet varte. I tillegg til Chilenernes prøvelser under militærdiktaturet har landet vært rammet av mange jordskjelv. Det har de på et vis lært seg å leve med. Men det jordskjelvet, med etterfølgende sunamier langs den lange kystlinjen, som rammet Chile nå var større og mer ødeleggende enn noensinne. I skrivende stund vet vi ikke hvor mange som er døde og skadet, men det er mange. Vi har ikke mere enn så vidt fordøyd de sterke inntrykkene av den enorme katastrofen på Haiti, før TV-bildene fra Chile angriper oss midt i seiersrusen over norske medaljer i Vancouver. Stafetter og 5-mil blir så uvesentlig når vi ser hva som har skjedd i Chile. Det ser ut som de har klart å organisere hjelp ganske raskt etter katastrofen, og de har til og med bedt det internasjonale samfunn om å vente med hjelpen til de har fått kartlagt omfanget. Men tvil ikke et sekund på at det vil bli stort behov for hjelp. Så senest i går at Chilenere i Norge allerede hadde organisert innsamling av varme klær til vinteren som er rett rundt hjørnet.

Håper at det fremdeles er hjertelag igjen til Chile når de ber om hjelp. Regner også med at Norges Røde Kors er raskt på banen når Norge blir bedt om å hjelpe. Og da er vi der med våre bidrag – er vi ikke?