Da jeg var barn var det mange gamle i familien.
Mormor og morfar var gamle og man snakket om de gamle tantene til mor. I dag er ingen gamle, de er bare eldre. Selv blir jeg 60 år om noen måneder, og det er vel et sted i "ingenmannsland". 60-åringer er verken unge, eldre eller gamle. Men, de er litt eldre enn middelaldrende.
Da jeg fylte 30 år, syntes jeg ungdomstiden var over og alderdommen hadde begynt. Nå har min sønn nettopp fyllt 30 og han har ikke denne følelsen i det hele tatt. Han føler seg ung og sprek. Og det betyr vel at alder og følelsen av dette er veldig individuelt. Min gamle far sa, i en alder av nesten 90: "En 17-årings hjerne i en 90- årings kropp er en fryktelig blanding". Han følte vel han burde ha orket mer siden han var så ung til sinns.
Selv om årene går, føler vi oss jo vi er de samme som vi alltid har vært. Selv om helsa kanskje er dårligere og erfaringene flere. Men, definisjonen av gammel har jeg ikke fått noen til å svare på. Og i vår moderne verden får jeg følelsen av at det er en fornærmelse å si at han eller hun er gammel og ikke eldre.
I Pradomuseet i Madrid er det et maleri av en dame som er malt av Goya. For meg er det ikke det minste tvil om at hun er gammel og ikke eldre. Det tror jeg alle som har sett bildet vil være enig i. Men, at det skulle være en fornærmelse å kalle henne gammel, vil jeg benekte på det sterkeste. Hun er en vakker og stolt dame som har levet et langt og sikkert slitsomt, men innholdsrikt liv.