Men, pensjonist blir han tydeligvis ikke, og det er det mange "voksne" mennesker som er glade for. Når han forsvinner fra radioen, er det en æra i radio- og fjernsynshistorien som er over.
Vidar Lønn-Arnesen var en pioner da han kom med "Ti i skuddet" i 1965. Før det programmet kom hadde ikke vi som var unge hørt på annet enn Radio Luxenburg. NRK hadde rett og slett ikke spilt popmusikk. Det var kanskje en Beatlesmelodi på slutten av ønskekonserten hver mandag, men ellers svært lite. Så kom Vidar med sine mentometerknapper i Ti i skuddet. Vi visste knapt nok hva mentometerknapper var. Men, hva gjorde vel det.
Siden 1965 har Vidar Lønn-Arnesen vært en sentral person i mitt og min families liv. Da jeg fikk egne barn, var Vidar en sikker vinner i Barne TV, og da han kom med "DaCapo" var det mine foreldre som satt klistret til fjernsynsskjermen så lenge det varte. Det viser hvilken bredde han hadde. Han kunne kommunisere med alle generasjoner. De siste årene har jeg hørt fast på "Alle tiders blinkskudd". Det blir trist den dagen det også tar slutt.
Det er ingen tvil om Vidar Lønn-Arnesens kompetanse som radio- og Tvpersonlighet, men jeg tror hans suksess skyldes like mye hans fremtoning og vesen. En vennlig mann som aldri var sarkastisk eller kritiserte andre. Kort sagt, en gentleman. Det er dessverre lenger og lenger mellom slike mennesker i media. Nå skal man helst være litt røff og gjerne kritisere og nærmest mobbe artister og kollegaer som man ikke er helt på linje med. Det er en trist utvikling. Respekten for våre ulikheter er en viktig egenskap.
De siste årene har vi også sett en annen Vidar Lønn-Arnesen som har stått på barrikadene for eldre og syke. Det er også en Vidar vi liker godt. En mann som blir opprørt over at noen gamle og syke ikke får den behandlingen de fortjener. "Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv"- sitat fra "Du skal ikke sove" av Arnulf Øverland. Dette har tydeligvis Vidar Lønn-Arnesen lest og tatt på alvor.
Det er også mange gamle som over store deler av Norge vil kunne nyte godt av han konserter med Philip Kruse på sykehjem og eldresentere fremover. Dette er en konsertform de har praktisert en stund, og det er fantastisk å se folk livne til og bli med på allsangen når de stemmer i med de gamle gode sangene som de fleste kjenner.
Takk kjære Vidar for at du har stått på rollelisten i 45 år av mitt liv. Jeg, og mange andre vil savne din stemme, ditt blide ansikt og din musikk – lenge.
