Tenk så heldige vi er som er født i et land med slik natur og så rik på det aller meste. Vi er så privilegerte at vi vet det nesten ikke selv. Så vil mange protestere å peke på mange urettferdigheter og tragedier som skjer hver dag, og det er selvfølgelig helt riktig. Det er ikke sol i livene til alle i Norge heller.

Av en eller annen grunn kommer jeg til å tenke på en venn av meg som heter Rune. Han var en dyktig designer som jobbet i et av de store reklamebyråene. Han hadde stor suksess, jobbet også en periode i London og livet så lyst ut. Helt til han en dag for noen år siden kjente en kul under øyet. Etter en omvei hos legen hvor han fikk en antibiotikakur som ikke hjalp, endte han hos en spesialist på Ullevål Universitetssykehus som kunne konstatere at det var kreft. Hans mor døde av kreft som hadde begynt i bihulene elleve år tidligere, og nå hadde han fått det samme. Dette var selvfølgelig et hardt slag å få for en mann i sine beste år og med livet og en karriere foran seg. Han måtte opereres flere ganger og har fjernet ett øye og store deler av kjeven.

I stedet for å sette seg ned å synes synd på seg selv, som ville vært svært så naturlig, valgte han å se på hvilke nye muligheter han hadde fått. Han sier selv:

"I enhver situasjon ligger en styrke. Om den kan virke aldri så håpløs, er det en kraft i den. Det ligger en evne til forandring der. Den kan du bruke i stedet for at du setter deg ned og synes synd på deg selv". 

Rune har gjennomgått flere operasjoner og vil måtte gjennom flere før han blir "frisk". Men han er midt oppe i sine egne smerter og problemer blitt en ressurs for andre. Han er aktiv hjelper for syke, både på Ullevål og andre steder. Hverdagen består i stor grad å bruke sin erfaring fra sykdommen til å hjelpe andre.

Han sier: "Jeg trives, har fri og kan gjøre hva jeg vil. Men for å ha frihet må du også føle et ansvar. Det finnes ikke noe frihet i det tomme rommet. Du må være bundet til noe".

Dette synes jeg er så flott sagt at det ikke er så mye mer å si. Runes historie slutter ikke her, men jeg ville bare fortelle en liten del av den for å vise at motgang og krise ofte gir nye holdninger og muligheter selv om det i utgangspunktet kan se beksvart ut. Rune er et godt eksempel på det. Og jeg vet at han, som både sanger og gitarspiller, ville synge med i refrenget: "and I say to my self – what a wonderful world"