Trenger jeg meg ikke inn i andres private sfære? Er det ikke som å komme inn i et privat hjem uten å  banke på?
Nå kan hver enkelt la være å åpne bloggen, så slipper man å lese hva jeg har skrevet denne gang. Det er ikke sikkert at alle synes noe om det jeg måtte ha på hjertet. ”Til lags åt alle kan ingen gjera” sa Ivar Asen.

Nå har det ikke vært gjort noen undersøkelser på hvor mange som leser bloggene i ViBlirEldre.no, så det kan godt tenkes at jeg skriver for tomme ”tribuner”. Men, jeg velger å tro at noen steder i landet sitter det en eller flere som føler jeg snakker til dem, og at jeg er en ”nettvenn”. På Facebook har jeg ”venner” som har godkjent at jeg kommuniserer med dem. På bloggen skriver  jeg i vei om både det ene og det andre uten å ha fått godkjenning av noen. Jeg har riktignok registrert meg før det ble opprettet en blogg, men ingen har bedt meg komme ubedt inn i på deres PC.
Begrepet ”venn” har vel en annen betydning enn det vi forbinder med en ”venn” på nettet. En venn er en du har kjent i mange år og som står ved din side i tykt og tynt. Derfor blir det nok litt misvisende at man kaller folk som har kontakt på internett for ”venn”.
Det er allikevel ikke alle som har en stort nettverk med venner og kollegaer, så hvis noen føler jeg skriver noe som berører dem, og føler jeg er en venn, er hensikten oppnådd. Jeg håper også at jeg gjennom min blogg, som i noen tilfeller kan virke veldig personlig, kan nå frem til de som finner temaene interessante.

Regner med at med tiden vil det bli flere som får inspirasjon og lyst til å bruke den fine hjemmesiden til å uttrykke sine meninger om mangt enten på bloggen eller i form av kommentarer.
Odd Grann har lagt ned utrolig mye arbeid for å skape et produkt som vil kunne være til glede for eldre over hele landet., derfor føler jeg stor ydmykhet ved å bli vist tillit ved å kunne skrive blogg i ViBlirEldre.no.