Nå kan også jeg melde meg inn i gruppen ViEldre.
Undertegnede passerte det runde tallet 60 for en uke siden. I den forbindelse bestemte jeg meg for å være borte på dagen. Min kone, en god venninne fra Skåne og undertegnede bestemte oss for å feire dagen på Villa Utsikten i Geiranger. Jeg vil gjerne fortelle om denne opplevelsen på bloggen min. Det var positivt på alle måter og kan anbefales på det sterkeste.
Turen gikk via Valdresflya og Lom. En fantastisk tur med noe av Norges flotteste natur. Vi ankom Villa Utsikten i god tid før kveldens bursdagsmåltid. Rommet vi fikk hadde utsikt utover hele Geiranger og Geirangerfjorden som lå og blinket som sølv under oss. Det var på slutten av turistsesongen så det var ikke mange gjester på hotellet. Hotellvertskapet var et ungt par fra Sverige. Kokken laget et fantastisk bursdagsmåltid med nydelige viner til som ble servert av den eneste norske vi traff på hotellet. Han var like hyggelig og serviceminded som svenskene, så kvelden ble uforglemmelig. Kan anbefale alle å besøke dette gamle, tradisjonsrike hotellet når sesongen starter neste år. Nå er det nok slutt for i år, og snøen begynner vel å legge seg som melis på fjelltoppene rundt Geiranger.
Dagen etter denne minnerike kvelden ble det en runde i Geiranger med besøk på Moods of Norway som er butikken til to driftige karer fra Stryn som har lagt verden for sine føtter med en kleskolleksjon hvor logoen er en ”Gråtasstraktor” som de fleste på vår alder og eldre husker godt. Imponerende gjort av to unge menn som ikke akkurat er født inn i motens Mekka, Paris.
Deretter satte vi kursen mot Hugulia som er vårt hytteparadis på jord. Der var vi resten av uken og fikk gått noen fine turer i fjellet. Alderen tynget ikke nevneverdig.
PS! Særmelding til Trygve: I en av dine siste kommentarer skriver du litt om at det kanskje er bare du og noen få til som leser bloggen. Det er selvfølgelig en tanke som har slått meg og. Bør jeg da slutte å skrive? Mulig det, men jeg velger allikevel å skrive en stund til. Meningen med denne siden er jo å få så mange som mulig til å bruke den, å utrykke sine meninger og å komme i dialog med andre. Jeg tro flere kommer på banen etterhvert.
Kjære Trygve, ikke slutt å kommentere det jeg skriver. Enten du er enig eller ikke i det jeg skriver er det kommentarer fra deg og Odd Grann som får meg til å fortsette. Men, blir det et massivt ønske om at jeg bør slutte å skrive gjør jeg selvfølgelig det. Da jeg ennå ikke har fått den meldingen later jeg som om hele ”Eldre-Norge” venter i spenning på neste innlegg.
