Etter min mening er lykke små øyeblikk som gir oss et lite løft i hverdagen. Det er nærmest umulig å gå i en evig lykkerus. Hverdagen er så fylt med plikter og til tider stress så man får knapt nok kjent på hva slags tilstand man befinner seg i.

Jeg har lyst til å gi et lite eksempel på hva jeg mener med det lille øyeblikket. Lørdag formiddag kjørte min kone og jeg hjem fra fjellet. Vi hørte på radioprogrammet ”Øde øy” på NRK P1. Gjest var Øystein Sunde. Han ønsket seg melodien ”Wonderful Land” med The Shadows. Akkurat da lyden av den vakre melodien gle ut av høyttaleren kjørte vi på en høyde langs Randsfjorden. Det var strålende sol som skinte i en blikkstille fjord, og vi kjørte gjennom en allé av gule og oransje bjørketrær.

Der og da ble jeg fylt av det som må kunne karakteriseres av lykkefølelse. Dette vakre landskapet som et bakteppe til denne, for meg, vakre musikken. I tillegg til tilstanden min der og da kom barndommens minner strømmende. Den gang besto ofte  musikken av melodiene til The Shadows. Jeg må innrømme at øynene ble ganske våte og jeg hadde også inntrykk av at Adamseplet vokste. Eller kanskje det bare var en klump i halsen.

Mulig denne litt sentimentale lykkestunden som varte noen få minutter er et utslag av at jeg er kommet i kategorien ”eldre”. Kan ikke huske jeg var så lett å bevege i ungdommen.

Men, uansett er jeg ikke flau over å føle glede og stolthet av vårt lands fantastiske natur. Det er vel heller ikke så galt å få følelsene i sving av vakker musikk. Det er selvfølgelig ikke den samme musikken vi får følelsene i sving overfor, men jeg regner med mange vil kjenne seg igjen i mitt lille lørdagsøyeblikk fylt med glede.

PS! Var i 60-årslag til en av mine beste venner gjennom 55 år samme kveld, og der ble det mange  gode øyeblikk i samvær med gode venner. En gjennomført god dag for meg.