Prisen deles ut til en person eller organisasjon som har gjort en særlig innsats for folkehelsen. Som et vanlig menneske som kun har sett ham fra sidelinjen, dvs. i debatter på TV, i intervjuer på radio og innlegg i aviser har jeg fått et veldig godt inntrykk av ham. Når diskusjonen har gått høyt om skadene ved røyking og smultboller og mulig forbud mot dette, kommer som regel Per Fugelli inn i debatten som en rolig motvekt til alle fanatikerne. Han ser inn i kameraet og sier det mange andre tenker. Man må se hele mennesket, og kanskje røyken eller smultbollene er de eneste lyspunktene i noen menneskers liv. Da vil det gjøre vondt verre å ta fra dem dette også. Kanskje skadene ved ikke å ha noen gleder blir større enn de skadene man får ved å ta en røyk.

Han er også veldig opptatt av at svake gruppers rettigheter blir ivaretatt. Han har vært sterkt kritisk til hvordan ressurssvake mennesker har blitt behandlet av både politikere og helsevesenet. Alle har krav på å bli behandlet med respekt. Han mener også at enkeltmennesket har eierskap til egen helse og sykdom. Han har sagt i en artikkel: ”Mellom mennesket og helsen står Den norske legeforening”. Kritikken går ofte på legers tendens til å diagnostisere selve sykdommen og ikke årsaken. Det er lettere å skjære bort syke kroppsdeler enn å behandle hele mennesket. Han mener også at vi mennesker blir syke av at vi må være så flinke og prestere hele tiden.

Jeg skal ikke skrive mer om Per Fugellis meninger og holdninger. Det kan han mye bedre selv. Min anbefaling er å lese artikler som ligger ute på nettet eller de mange bøker han har skrevet.

Den aller siste boken, utgitt på Universitetsforlaget heter: ”Døden, skal vi danse”? Hvor han på sitt eget sykeleie skriver: ”Jeg er på feltarbeid i sykerollen, i helsetjenesten, i dødsonen - ikke som forsker, men som et søkende menneske på jorden."