Hver gang det er snakk om kommuneøkonomi trekker man frem den kommende eldrebølgen og hvor dyrt dette blir for kommunene. Er det ingen som kan glede seg over de ressursene som vil bli frigjort når mange og friske eldre mennesker med kompetanse, erfaring og livsglede trer ut av arbeidslivet. Det er bare fantasien som setter grenser for hva alle disse menneskene vil kunne bidra med. Og de som er så slitne at de ikke orker annet enn å hvile ut etter et langt arbeidsliv må få lov til det. De fleste pensjonister har jobbet og betalt skatt i mellom 40 og 50 år. Det er bidrag det står respekt av. Jeg hører sjelden politikere si de har satt pris på alle de som har løftet Norge opp fra fattigdom til velstand.

Oljen vi lever så godt av er ikke kommet av seg selv. Det er mange mennesker i oljeindustrien som har sørget for at oljen har kommet opp av brønnen og ut til forbrukerne. I tillegg til oljen har Norge hatt en handelsflåte som har seilt inn store summer i 250 år. Det er ikke få sjøfolk som har risikert liv og helse på de sju hav. I tillegg til disse betydningsfulle næringene har Norge skipsbyggerindustri, møbelindustri, oppdrettsnæring, fiske, jordbruk, offentlige ansatte i stat og kommune, IT–industri vi kan være stolt av og mye mere som har skaffet skatter og avgifter til statskassen. Alle jobbene i disse næringene har vært bekledd av pensjonister eller kommende pensjonister.

Det er all grunn til å takke alle disse hverdagssliterne, og ikke la dem få høre at de er et kostbart problem for staten Norge. Lær av kulturer i Østen som er stolte av og har respekt for folk som har levet en stund.