Jeg leste i Budstikka i går at Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken er pålagt å spare 17 millioner kroner i neste års budsjett. Dvs. nok en gang er det de svakeste gruppene som sjelden har anledning til å ta til motmæle som får lide mest.

Mesteparten av besparelsene skal gjøre på Blakstad Sykehus. Et sykehus fra 1926 med så dårlige og umoderne lokaler at det går ut over både pasienter og ansatte. Ledelsen innså for et par år siden at bygget ikke var godt nok for å gi en fullverdig behandling. Derfor besluttet styret å bygge ny psykiatrisk avdeling ved Bærum sykehus for å kunne gi et bedre og supplerende tilbud. Men, selv om det var et styrevedtak på det ble det stoppet igjen før det ble satt i gang bygging. Så ble det startet planlegging av et nytt akuttbygg på Blakstad som skulle få byggestart i 2011. Dette ble også, av uforståelige årsaker stoppet.

Hvorfor blir vi ikke sjokkerte over slik vingling. Det ser ut for meg som om psykiatrien har vært systematisk under nedbygging siden Reitgjerdet sykehus ble nedlagt på slutten av 1980-tallet. Selv om behandlingen der var kontroversiell, ble det vel aldri noe godt alternativ for behandling av psykiatriske pasienter med svært alvorlige diagnoser.

Felles for alle som sliter med en psykiatrisk lidelse er at de trenger god og ressurskrevende omsorg i trygge og gode/pene omgivelser. God omsorg er også nok personale som har tid til menneskelig kontakt med pasientene. Det krever heller større enn mindre ressurser.

Forstår dilemmaet til sykehusdirektører og styrer som skal ha budsjettene til å gå opp, men våre politikere har fortalt oss i mange år at psykiatrien skulle få tilført store summer for å rette opp tidligere års manglende investeringer. Det ser heller ikke ut som de på dette området har greid å innfri sine valgløfter. Historien gjentar seg, det er de svakeste som protesterer minst og som blir de som lider mest. Slik kan vi ikke ha det!