Man vil kunne spare ressurser i eldreomsorgen ved at demente eller en andre pleietrengende har en fotlenke eller armbånd som er koplet opp mot et GPS-system. Det vil si at man kan følge med på en skjerm hvor alle pasientens bevegelser blir overvåket. Man har allerede lignende systemer for forbrytere som har fått såkalt hjemmesoning. Dvs. at de soner hjemme med fotlenke og har ikke lov å bevege seg utendørs.

Eldre ble spurt hva de syntes, og det var både positive og negative reaksjoner på ordningen. Jeg har heller ikke noe fasitsvar på om dette er riktig eller galt, det er ikke sikkert at svaret er entydig heller. I enkelte tilfeller kan det sikkert være en god hjelp der omsorgspersoner ikke kan være til stede for pasienten hele tiden. Jeg føler allikevel dette kan være det første skrittet i en eldreomsorg hvor tekniske hjelpemidler overtar for menneskelig nærhet og omsorg i ordets rette forstand. I en tid hvor mange eldre mennesker er ensomme og uten familie og nære venner, er det spesielt viktig at de har kontakt med helsepersonell som har tid til å snakke med pasientene. Det er ikke nok å vite hvor de befinner seg.

Problemet i en ganske nær fremtid er at det ikke vil være hender nok til å ta seg av alle pleie- og omsorgstrengende. Da er det fristende å ta i bruk uortodokse metoder for å dekke alle behov. Men, hvis det er GPS som passer på at pasienten er på rommet på sykehjemmet og roboter som går tur med ham eller henne som blir det vanlige i fremtiden, blir det et stusselig liv. Derfor skal vi være oppmerksomme på problemstillingene og heller være litt kritiske til systemer som favoriserer teknikk fremfor mennesker.

Skulle gjerne fått noen synspunkter på dette.