Hvordan dette er mulig i et sivilisert land som Norge er bare et mysterium. At han ikke ønsket kontakt med sin egen familie og at heller ikke de syntes det var nødvendig å finne ut om han hadde det bra og levde i løpet av så lang tid er bare trist. Jeg har ingen forutsetninger for å mene noe om familieforholdene, men ingen kan være uenig i at dette er ganske uvanlig og oppsiktsvekkende. Og heldigvis veldig uvanlig. Det er også underlig at ingen naboer reagerer på at det ikke hadde vært lyder fra leiligheten eller at ingen hadde sett ham på flere år. At ingen offentlige etater eller kontorer har reagert på at han ikke har hevet trygd eller betalt regninger er også en gåte. Jeg trodde ikke det var mulig å være usynlig i det moderne Norge.

Selv har vi naboer som bryr seg, og som ville reagert om vi ikke viste oss på noen få dager. Vi forteller hverandre at vi skal på ferie eller reise bort i helgen og tar også inn avisene for hverandre. På denne måten risikerer man ikke å bli liggende lenge alene hvis noe skjer. Hvis noen ser en postkasse som er full, ringer vi på døren og sjekker om alt er i orden.

Slike ”prosedyrer” behøver man ikke å ha et offentlig hjelpeapparat for å gjennomføre. Det er fullt mulig for borettslag og forskjellige boligsameier å lage noen rutiner på dette. Kanskje det til og med ville øke kontakten og samholdet i nabolaget. De som har gode familieforhold vil ha noen som reagerer hvis man ikke har hatt kontakt på en dag eller to, men alle har ikke det.

Antallet enslige og ensomme eldre vil øke i årene som kommer og vi kan ikke ha det slik at man kan ligge død i hjemmene våre i måneder og år.