Det er svært få som stiller seg likegyldige til julen. Det er vel ingen tid på året man minnes fortiden som i forbindelse med julen. Lukt, smak, musikk og dalende snø kan få et menneske til å huske i detalj hva som skjedde en bestemt jul i barndommen.  For de fleste av oss vil det være positive minner, men det er dessverre de som helst ikke vil rippe opp i barndommens jul. De husker kanskje best det som var trist og leit. Kanskje en far eller mor som var alkoholiker eller at familien ikke hadde råd til julemat og julegaver.

I vår moderne julefeiring kan det virke som om julens egentlige budskap drukner i lyden fra betalingsterminaler og klingende mynt. I november og desember  handler vi som aldri før. Men, er det virkelig slik, eller er det bare alle informasjonskanalene vi har som får oss til å tro at vi har fått et annerledes forhold til julen? I barnehagene over det ganske land spiler man skuespill om Josef og Maria som tok inn på et herberge hvor Jesusbarnet blir født. År etter år. Det er fulle kirker over hele landet med julekonserter av alle slag og med de fleste av våre kor og sangartister. Felles for disse konsertene er at de synger  sanger som ”Et barn er født i Bethlehem”, ”Glade jul, hellige jul”, ”Deilig er jorden” og alle de andre norske og engelske julesangene vi kjenner så godt. I tillegg er kirkene fulle både julaften og de andre juledagene.

Jeg tror mennesker kan ha to tanker i hodet samtidig.  Vi setter pris på samvær med venner og familie og all den gode julematen som følger med. I tillegg liker vi nok å få noen pakker under juletreet. Det kan heller ikke være galt at man har en dag i året vi stopper litt opp og gir hverandre gaver. Dette er faktisk en måte å vise at vi bryr oss om hverandre på. Handel er også bra for arbeidsplassene våre. Hele vår kultur er basert på kjøp og salg for å få samfunnsmaskineriet til å gå rundt. Det er opp til hver enkelt å tilpasse innkjøpene sine etter lommeboken. Selv om det gis dataspill og andre dyre dubbeditter  til barn og ungdom, har jeg vært sammen med barn så mange julaftener at jeg også vet at det ikke nødvendigvis er de dyreste gavene de setter mest pris på.

Som i alle andre sammenheng er det vi voksne som er rollemodeller. Derfor er det i stor grad vår oppførsel og våre overleveringer til våre barn som danner grunnlaget for om graden av deres takknemlighet avhenger av gavenes størrelse, og om vi gir dem en åndelig dimensjon attåt.

Jeg håper både gammel og ung får en jul de vil tenke tilbake på med glede.