Hvem som har funnet ut det vet jeg ikke. Mulig det er statistikk på det, og da må det jo være sant. Problemet med slike ”sannheter” er at de har lett for å bli selvforsterkende ved at vi tror på dem. Hvis vi resignerer og tror det ikke nytter å motbevise det, vil dagen garantert bli ganske trist. Men, hvis man klarer å mobilisere hjernen til å tro at dette bare er tull, og at livet er godt å leve, er sannsynligheten veldig stor for at ”dagen i dag vil bli vår beste dag”. Det var et intervju med Uri Geller på radioen sist søndag. Han var ikke der for verken å sette i gang klokker som stopper eller bøye skjeer, men snakket om den ”gode kraften” vi mennesker har inne i oss og som gjør at vi kan få et bedre liv ved å aktivere den. Han mente faktisk at positive tanker er en fysisk kraft som kan bidra mer positivt i livene våre enn det vi er klar over. Selv om dette kanskje er vanskelig å bevise, er tanken så interessant at vi bør forsøke å overbevise oss selv om at det er sant.

Søndagens artikkel i Aftenposten av Per Arne Dahl hadde noe av det samme temaet. Han snakket om kirkens holding til gleden. I mange år var det synd å danse og høre på musikk. Var man kristen skulle man helst være et alvorlig og ”seriøst” menneske. Per Arne Dahl mener at kirken helt hadde fortrengt at Jesus var en festglad person som gjorde vann til vin i Bryllupet i Kanaan. Poenget er i alle fall at gleden i seg selv er ingen synd, enten man er kristen, muslim eller har eller ikke har noen annen tro. Tvert imot. Glede er en av de tingene det blir mer av når man deler den med andre. I India startet man latterskoler som har spredd seg til hele verden. Der viser man at latteren behøver ikke å ha sitt opphav i en morsom vits eller historie. Det er nok å høre noen le, så blir man i godt humør og ler med. Der er vi like over hele verden. Tenk på det!

Dagen i dag kan bli vår beste dag!