I en av helgens aviser leser vi om en mann på 88 år som må på sykehjem. Hans kone derimot, må fortsatt bo hjemme. Hun er ”bare” 86 og ikke kvalifisert for å flytte inn til sin mann. Det er dessverre ikke første gang vi leser om et slikt tilfelle, og det blir heller ikke den siste. Når vi gifter oss lover vi presten ”å leve sammen i gode og onde dager inntil døden skiller oss ad”. Det er dessverre ikke alltid det går slik, men i de tilfellene det blir skilsmisse er det som regel fordi en eller begge parter ønsker det, ikke fordi man ikke har sykehjemsplass til begge to. Her er det en så stort brist i helseloven at det må gjøres noe med det så fort som mulig. Skulle ikke to som har levd sammen hele livet få bo på samme rom i samme sykehjem de siste årene av deres liv? Det burde være en menneskerett å få anledning til det. Er det iveren etter å bygge bare enerom som gjør at det er så vanskelig, eller er det generell mangel på sykehjemsplasser? Uansett er det helt uakseptabelt at man ikke skal få leve sammen med sin ektefelle resten av livet. Vi kan rett og slett ikke akseptere en slik umenneskelighet.