Presten Per Arne Dahl har hatt sin faste spalte i 25 år. Nå er den historie. Hans flotte og filosofiske betraktninger om tvil og tro og en kristendom med god takhøyde og mye tilgivelse og forsoning vil bli savnet av mange av oss. I Aftenpostens iver etter fornyelse, legges spalten ned og skal erstattes av en spalte med innlegg fra både humanetikere, kristne og muslimer. Sikkert bra det, men det er merkelig at det ikke er plass til begge. Er vi blitt så redde for å stå opp for vår kristne tro at vi må vanne ut alle meninger med ”på den ene side mener jeg det og på den annen side mener jeg noe annet”. Alle eggene i kurven skal være like.

Per Arne Dahls elegante penn og Ulf Aas fine strek har vært så inkluderende og har vist oss de positive sidene av kristendommen, at den har kunnet bli lest av både jøder,  muslimer, humanetikere og folk med andre livssyn uten å føle seg støtt.  Han livsvisdom og gode kunnskaper har vært til stor glede, inkluderernde og til stor trøst for svært mange.

Jeg tror Aftenposten vil tape på at de i sin iver etter noe nytt, fjerner det som hever avisen til et høyere nivå enn tabloidavisene.  En vesentlig del av min søndagsmorgen er nå borte.