Kjære kvinner!  Vår herre skapte Eva først. Da var det nok fred og fordragelighet i Paradis. Men, så dukket Adam opp. Grådig som han var sa han ja takk til eplet, ga det videre til Eva, og siden har vi hatt det gående. 

Om historien hadde sett annerledes ut hvis kvinnen hadde styrt verden i alle disse årene som er gått siden syndefallet, kan vi bare spekulere i. Kriger og konflikter hadde det kanskje vært allikevel, men stort verre enn mannens verdensdominans hadde det nok ikke vært.

Men, heldigvis begynte verden å bevege seg fremover på begynnelsen av det forrige århundre, med Betzy Kjelsberg i spissen. Camilla Collet hadde preget 1800-tallet. Dere fikk stemmerett, men rakk ikke å avverge to verdenskriger før dere begynte å gjøre dere gjeldene. Det var vel egentlig ikke før i 1970-årne det ble skikkelig vind i seilende med Berit Aas og andre sterke kvinner ved roret. Vi som er gamle nok husker kvinnekuppet i Asker kommunestyret. Siden har dere markert dere sterkt, og i dag er det mange kvinner i både politikk og næringsliv.

Skal vi menn føle oss truet for det? Nei, jeg synes ikke det. Verden har hatt godt av et litt mer feminint preg og litt mer omsorg og empati. Mange vil kanskje protestere på at dette er egenskaper kun for kvinner. Det er nok fremdeles et faktum at vi menn ligger litt etter på disse områdene, selv om nye generasjoner menn ser ut til å ha fått litt mere enn de forrige.

Personlig mener jeg det er flott av småbarnsfedre har fått pappapermisjon så de kan prege sine barns oppvekst på en mykere måte enn vi eldre fikk anledning til.

Så kjære kvinner! Godt dere tok opp kampen mot det gamle ”enevelde”. Det kommer også oss til gode. Jeg vet dere ikke er i mål, men kjenner jeg dere rett gir dere ikke opp ennå.

Gratulerer med dagen! Jeg håper dere får kake av deres menn. Kanskje Napoleonskake?