Vi trodde dette var et uttrykk som var gått ut på dato.
Vi har nettopp lagt et fantastisk VM i Holmenkollen bak oss, hvor norske utøvere har gjort det veldig bra. Og vi har latt oss begeistre. Men at det ser direkte sunt ut å stupe over mål i halvsvime, synes jeg ikke. Selvfølgelig vet jeg at idrett og trening er sunt, men på dette nivået ser det ut som ”en nær døden opplevelse” hver gang de går i mål. I tillegg virker det som om toppidrettsfolk ikke tenker på annet enn seg selv og sin idrett.
Fredag 11. mars skjedde det en stor katastrofe med jordskjelv og tsunami i Japan. En katastrofe som bare kan sammenlignes med tsunamien i 2004 og jordskjelvet på Haiti i fjor. Samtidig med at bølgen skyller over kysten av Japan og river med seg alt på sin vei, er det VM i skiskyting i Sibir. Og her er jeg ved sakens kjerne. Våre norske stafettløpere, som må konsentrere seg og gjøre jobben sin når de vet hva som har skjedd, er så preget av tragedien at de kort tid etter å ha gått i mål og tatt gull bestemmer seg for å gi gullbonusen til hjelpearbeidet i Japan. Den obligatoriske Champagnefesten blir avlyst. De er sterkt preget av sakens alvor. Det er da jeg forstår at utrykket ”en sunn sjel i et sunt legeme” ikke er foreldet. Våre toppidrettsutøvere er de gode forbildene de alltid har vært. Ved denne handlingen løfter de idretten til et høyere nivå og viser oss at moralske og etiske verdier fremdeles gjelder i toppidretten. Takk for det!
Så var det resten av oss da. Holder vi samme standard som skiskyttere og andre idrettsfolk? La oss vise at vi gjør det. Vi kan ikke reise til Japan og være med på hjelpearbeidet, men det er fullt mulig å bidra med noen kroner til Røde Kors, Leger Uten Grenser eller andre hjelpeorganisasjoner. Det norske folk har en god tradisjon på å stille opp når det er nødvendig. Jeg er helt sikker på at vi gjør det nå også.
