I Midtøsten har de vært en bølge av opprør i 2011. Det startet med ungdom som kommuniserte på Facebook og andre sosiale medier. Det har blitt nærmest umulig for totalitære regimer å stenge sannheten ute fra folket i den nye medieverden vi har skapt. Det er vel bare i Nord-Korea folk ikke har så lett tilgang til informasjon utenifra. Men, det er vel bare et tidsspørsmål når også de elektroniske murene bryter sammen der og. Da kan alt skje. Frihetselskende folk er ikke å spøke med. Men, etter ord må det følge handling. Det var det en modig ung frukt- og grønnsaksselger tok konsekvensene av da han tente fyr på seg selv for å protestere mot myndighetenes undertrykking av det Tunisiske folk. Den modige handlingen inspirerte andre til å gå ut i gatene og kreve frihet. Det var rett og slett begynnelsen til slutten på et totalitært regime. Senere ble det opprør i flere land i regionen. Vi har ennå ikke sett slutten på det, men felles for alle protestene er at det er unge mennesker som ikke finner seg i å leve i ufrihet og undertrykkelse lenger. Måtte vi håpe de får sin frihet og at de gamle regimene ikke erstattes av ultrakonservative og fanatiske religiøse regimer.
 

I Norge var det etter 22. juli holdt mange fine taler av både Statsminister, Konge og Kronprins. De klarte å skape en fellesskapsfølelse vi ikke har sett i Norge siden krigen. Men, vi har også sett at ord kan blekne og miste litt av sin kraft når tidens tann har slitt lenge nok på dem. Hverdagen har ubønnhørlig kommet tilbake til alle, og de levende ofrene og pårørende vil etterhvert  få se om alle de fine ordene vil etterfølges av praktiske løsninger som vil gi dem et lettere og bedre liv. Det gjenstår å se. Vi krysser våre fingre og håper de vil få den hjelpen de trenger i det nye året og årene som kommer.
 

Så gjenstår det bare å ønske alle et Godt Nytt År, og håpe vi kan være flinke å kombinere de gode ord med praktiske handlinger der det er nødvendig.