På sidelinjen

Hei, Arne!
Her tar du opp et brennhett tema. Ingen tid på året er verre for de som har knapt med penger. Det er også en vanskelig tid for de som har knapt med venner og kontakt med andre. Vi blir jo innbilt at det eneste saliggjørende med jula, er å gi - og få mest mulig gaver. Og helst av de dyre og flotte. Da vil foreldre som ikke har økonomi til å være med på galopppen, føle det ekstra tungt. Og barna vil føle seg utenfor, når klassekamerater og venner skal fortelle hverandre hva de har fått til jul. Og jeg må spørre: Blir det gjort nok for å få folk ut av fattigdommen i Norge i dag? I valgkamper er dette tema hver gang, og fagre ord blir tatt i bruk. Men har fattigdommen blitt utsatt for annet enn skinnangrep fra politikerne? Samtidig med at vi skriver om dette i dag, pågår det behandling av søknader - både i statliger organer og i kommuner, fra folk som ikke har fått den nødvendige hjelp på livsvegen i barndommen. Det som er verst med fattigdommen, er at hele fremtiden for disse barna står på spill. Og for å forklare hva jeg mener, tillater jeg meg å gjengi noe Oluf Rallkattlis' "far", Arthur Arntsen, fortalte på NRK for noen år siden: (Noen husker det sikkert) Det var en eldre fisker som var ute på fjorden med båt og fiskeutstyr, da han fikk se en stripe som kom til syne på himmelen. Det var et passasjerfly som laget stripa. Gamlingen myser opp mot himmelen, og tenker at det kanskje er sønnen som fører flyet. Sjøl hadde gamlingen få års skolegang, og hadde nok med å lese og skrive, men han gjorde alt for at sønnen skulle få muligheter. Og sønnen grep sjansen.

Og da melder nye spørsmål seg: - Hvor mye vil fattigdommen hemme barnas muligheter ved valg av skole og yrke? Har Norge blitt så rikt, at de har råd til å
gi avkall på enkelte barns muligheter? På 60-tallet var det også trange kår. Men da var det så mange i "samme båt", at det var praktisk talt normalen. Nå er det mye større forskjeller. I en klasse kan det nå være at en elev får ny bil på 18-års-dagen, mens foreldrene til en annen i klassen grubler
over hvordan det mest nødvendig til skolehverdagen kan skaffes.

Fattigdom som problem, bør kunne løses i Norge i dag. Verre er det med fyll, rus og overgrep barna blir utsatt for. Å få oversikt over hva som skjuler seg i et hjem, er vanskelig nok. Å gripe inn med konstruktive løsninger er enda vanskeligere. Barn er lojale mot sine foresatte. Det er heller ikke uvanlig at også barnas besteforeldre har sine laster. Dette går ofte i arv. Men vi har ikke lov til å slutte og bry oss. Har vi mistanke, må vi sørge for at et forhold blir sett nærmere på. Men så skånsomt som mulig!

Nå har jeg ofret min oppmerksomhet på barna. Men jeg skal også ofre noen linjer til på gamle og ensommme.
De følger også med på livet rundt seg: - At alt er så godt, alle er så greie og snille, god mat og drikke, - og besøk til og fra venner og kjente. Vet vi om noen som sliter med ensomhet, kan vi ganske enkelt ringe til vedkommende. Men la ikke din begeistring over tilværelsen overdøve samtalen, men "ligg på været". Kanskje blir du overrasket over vennens visdom. Og bli ikke sur om du knapt kommer til orde. Du skal bare vite at da; ja, da er ditt initiativ velkomment....

Når det gjelder julens budskap, er nok Menneskesønnen allerede ofret på kommersialiseringens alter. Og det igjen, er en del av den styrte sekulariseringa av landet.

Til slutt vil jeg be om svar på et par viktige spørsmål. Da jeg kom til verden var jeg ca. 50 cm. lang. I førsteklasse var jeg 129 cm lang. I 4.klasse var lengden 144 cm. Nå er jeg 184 cm. Men er jeg 184 cm lang, eller er jeg 184 cm høy? Når går målet over fra å være lengde til å være høyde? Siste spørsmålet går på PC'ens tastatur: Jeg ser at du, Arne, får frem "trykkstreken" over f.eks a-en som her à. Men du ser at denne er speilvendt. Jeg ser at den rette finnes på tastaturet - i grønn farge, men jeg aner ikke hvordan jeg skal få den på prent. Takk for eventuell hjelp.

Så vil jeg ønske alle som tar seg tid til å lese dette: En Riktig God Helg! Vennlig hilsen fra Trygve