Nobelt

Hei, Arne!
Nei, en kan ikke annet enn å la seg imponere av disse kvinnene. Kreftene de har slåss mot, er av en helt annen støpning enn det våre politikere har som motstandere. Terskelen for å utrydde sine meningsmotstandere er ikke særlig høy hverken i Liberia eller i Jemen. Jeg håper også at en del ledere i Afrika, midt-Østen og andre steder vil ta inn over seg, at i det lange løp har ordet større makt enn all verdens kuler og krutt. Ja, Blitz-gjengen "vår" + dens støttespillere har en del å lære av disse kvinnene, både når det gjelder fremtoning og oppførsel. Likeens forteller historiene - både fra Liberia og Jemen, at en positiv utvikling først vil bli effektiv om den kommer fra egne innbyggere. Vi har så lett for å tro at om vi bare gir nok penger, så vil alt ordne seg. Jeg har lenge tvilt på om Norge er en så stor fredsskaper som vi liker å mene, og jeg forbeholder meg retten til å tvile ennå en stund.

Og ja, en Afrika-reise i 1958 måtte være nesten som en månelanding. Inntil '58 var min lengste reise en tur til Lillehammer.

I et intervju med Nobelprisvinnerne kom det frem at en del av virkemidlene de hadde benyttet, var sexnekt. Kvinnene hadde altså nektet mennene sex, om de ikke gjorde som de ville. Her i Norge er det likestilling i en helt annen grad enn i Liberia, og det åpner helt nye muligheter for oss. Vi har tidligere vært inne på saker der vi mener at regjering og storting ikke har vært aktive nok. Nå har vi sjansen! Vi skal alliére oss med regjeringsmedlemmenes ektefeller og samboere, og få disse til å gjøre som kvinnene langt der sør: Uten effektive vedtak - ingen aktivitet i sengehalmen. Da tipper jeg at mye vil ordne seg på kort tid. Ja, jeg antar at fattigdommen i Norge er avviklet før siste strofe av "Glade jul" toner ut.

Jeg kom også til å tenke på julefeiringa i barndommen. Å kjøpe konfektesker - som "Kong Haakon", var uaktuelt. Men vi laget karameller hjemme, som vi plassérte i juletrekorgene. Dette likte vi barna svært godt. Men det var også andre som likte karamell: Karius og Baktus! Takken fra dem var at de ble hyperaktive, og måtte roes ned med mengder av Globoid. Det hjalp litt, men til slutt var det ingen vei utenom: Vi måtte ta den tunge veien til tannlegen. Ved neste jul var allting glemt, og nylaget karamell ble atter puttet i julekorgene. Lysende stjerner og lysestaker i vinduene hadde vi ikke, men ekte talglys på bordet hadde vi. Talglys også på juletreet. Disse ble bare tent når vi fikk besøk, og vi skulle gå omkring treet og synge julesanger. På julekvelden var de selvfølgelig tent. Dyrene i fjøset fikk også litt større oppmerksomhet enn vanlig på julekvelden. At minnene om barndommens jul står i et lyst skjær, tror jeg likevel skyldes andre ting enn at vi tente talglys. Det er heller på grunn av selve stemninga. Det får meg til å tro at stemning og gode minner ikke kan kjøpes for penger.

Jeg vil også hevde at vi ("eldre") er heldige som har vokst opp uten TV og andre unødige ting. Da tror jeg vi unngår at disse får herredømmet over oss. Stadig flere blir avhengige av TV, PC og mobiltlf. Jeg tenkte på det senest sist lørdag. Jeg var en tur utenbygds på handel. Da traff jeg en tidligere arbeidskamerat. Han er småbarnsfar. I løpet av vår samtale - på 7-8 min, fikk han to oppringninger fra sin samboer. Den første var at han skulle kjøpe Geisha grøtris. I den andre var spørsmålet om han visste hvor ytterjakka til ett av barna var. Han svarte at han mente den lå i sofaen i fjernsynskroken, og der lå den visstnok. Da tenkte jeg: - Enda godt at den ikke lå på stranda i Rio de Janerio, eller på en fjellknaus i Rondane. Jeg er redd for at lite bruk av den menneskelige hjerne, snart vil gå ut over dens kapasitet. Til tross for at jeg mener å ha god oversikt, bruker jeg disse nye hjelpemidlene svært lite. Min siste regning for mobiltlf. og internett, var på 147 kroner for 1 mnd. Da jeg hørte på radioen i dag at 4 700 pasienter hadde omkommet på grunn av feilbehandling ved norske sykehus i fjor, undret jeg meg på hvor mange av disse som skyldes vår nye "dings-mani". Det er et faktum at alt for mange vier vel så mye av sin oppmerksomhet på sin mobil, som til arbeidet i arbeidstiden. Jeg vet at jeg har få med meg i min mening om dette i dag, men jeg er viss på at det vil bli flere og flere.

Så direkte til deg, Arne: At det er flere som leser bloggen uten å gi seg tilkjenne VET jeg. Men det er nok uvilje mot nettopp å gi seg til kjenne som gjør at de ikke kommentérer. Derfor svinget jeg innom dette for ca. 1 mnd siden, da jeg skrev om hvorfor jeg bare brukte fornavnet mitt her. Jeg ville forsøke å åpne døra for flere. Og hadde jeg ikke kjent til Odd G fra før, ville heller ikke jeg bidratt, sjøl om jeg nok hadde vært inne på siden lell. Målgruppa vår er vel også en ganske annen enn dem som sender en tekstmelding når det blir spurt på radioen hvem som er statsminister i Norge - eller hva som er norges høyeste fjell. Jeg tror "vår" gruppe ser seg sjøl mer som publikum enn som deltagere. Vinklingen på det jeg skriver bærer nok delvis preg av min bakgrunn som revyforfatter. Du spør også om temaene er interessante nok? Ja, alle temaer ER interessante. - Mener jeg. Og temaer er som kunst: Enhver har sin tolkning, og det er fint. Jeg og du har vel ganske sammenfallende oppfatninger. Men på ett punkt er vi uenige: Jeg mener fortsatt at alt for mye var bedre før, og at stadig mer av utviklinga går i feil retning.

Ang. dette med maling av kjøkkenet: Har du ikke sett på kalenderen? Det er desember nå, og et brev til en kar på Nordpolen hadde gjort susen. Da ville du garantert våknet opp til nytt kjøkken den 25. Ellers føler jeg at jeg har bommet noen ganger ved bruk av ordet "du". Stort sett er ordet "du" tiltenkt enhver leser, men det kan oppfattes som at alt er til deg personlig. Det er det ikke, og jeg forsøker - som her, å ta det mere målrettet når det er direkte til deg.

Nå har det kommet for en dag at stortingsrepresentant, Christian Tybring Gjedde og finansminister, Sigbjørn Johnsen, har blitt utsatt for drapstrusler. Mange - ja, til og med stortingspresidenten kunne fortelle at dette var helt uakseptabelt. Og det bør være riktig. Det er meget ubehagelig. Jeg vet det, for jeg var utsatt for dette i 10 år. Her blir noen av de som har fremsatt truslene tiltalt. Det er også riktig. Men i 10 år mottok jeg over 100 drapstrusler, med deltaljert beskrivelse av både lemlesting og drapsmåte, uten at noe ble gjort. Den ledende personene var vel kjent av politiet. Og til tross for at jeg var i kontakt med 7 forskjellige politimenn - lensmannen i "svinets" hjemkommune inkludet, var det ingen hjelp å få. Anmeldelse ble henlagt! Mannen var så gal at det var nytteløst å stille ham for retten, ble det sagt. I 2010 ble han imidlertid dømt for å komme med to drapstrusler til en kommuneansatt. Og da står det igjen at den jevne borger må seile sin egen sjø, og at det er forskjellige lover for disse og for de som er høyere på rangstigen. Det hører med til historien at grunnen til drapstruslene mot meg var totalt grunnløse, og så langt unna virkeligheten som vel mulig. Men jeg var det en kan kalle en lokalkjendis, og da sto jeg laglig til for å bli utsatt. Blir moralen da: Ligg lavt i trerrenget i rettsstaten Norge?

Hørte også på radioen i dag at to av jubiléums-ekspedisjonene til sydpolen har måttet søke hjelp fra fly. Om det var med eller uten tomatsuppe innabords ble ikke nevnt. Men jeg har tidligere vært innom temaet på denne siden.

Så vil jeg ønske deg/ dere en fortsatt fin uke! Med hilsen fra Trygve