Atter jul.

Hei, Arne!
Det du har skrevet her, er så bra at jeg vil ikke tilføye noe som helst. Men dette setter smørmangelen i perspektiv.

For smørmangelen har noe av motetrendens mekanisme i seg. Mange følger strømmen. Vi ser det på mange områder. Til og med i språket. F.eks. dette med " - for å si det sånn/ slik" i slutten av en setning. Dette er et overflødig påheng, men like fullt er det mange som bruker det. Jeg har registrert at bruken av dette hadde en oppgang på 8 732 % fra 1997 til 2011. Det er mye. Jeg har lovet enhver som hører at jeg sier; "for å si det sånn/ slik", skal få 100 kroner av meg. Utbetaling har hittil vært unødvendig.

Ja, mote er sannelig en merkelig greie. I min ungdom ble nylon lansert for fullt. Til konfirmasjon fikk jeg flere nylonskjorter, og disse ble flittig brukt. - I allslags vær. Og aldri har vel en hvit skjorte vært hvitere. Men aldri har vel heller en hvit skjorte vært kaldere. En kan si hva en vil om nylonskjorter, men særlig varmende var de ikke i minus 30.

Fordelen med nylonskjorter var at de var slitesterke, og at de ikke loet. Mine sokker derimot, de loer noe helt enormt. Jeg har lett for å fryse på føttene, og med utearbeid om vinteren, må jeg bruke 2 par sokker.
Derfor gikk jeg til innkjøp av 20 par sokker med høy prosent av ull. Men de loer altså noe helt forferdelig. Hver kveld er det et tykt lag med lo på golvet her. Og uten å overdrive, er jeg sikker på at hvert av parene har avgitt minst 5 kg lo hittil. Det får meg til å tenke tilbake til 1960-tallet. En av tantene mine var "kjerring" på en stor gård i bygda her. På gården var det også en gammel gårdskar. En kveld ble det snakket om kvaliteten på klær, og da sa gårdskaren: "- Sterkeste hosene jeg har hatt, kjøpte jeg hos kjøpmannen i Skåbu i 1948". Så tilføyde han: "- Ja, jeg har igjen noen store hull av dem ennå".

Ved hver jul bruker jeg å ringe til et 20-talls personer som det har strålt litt ekstra fra, av dem jeg har støtt på i arbeidliv, kulturliv osv. gjennom livets seilas. Det synes jeg er veldig trivelig. En av dem avslutter sitt arbeidsliv dette året, og jeg spurte ham om han hadde forberedt seg til pensjonisttilværelsen. Det hadde han. Av alle ting så hadde han begynt å sy på sine voksne dager, og det syntes han var veldig artig. Ikke de helt store verk riktignok, men desto mer fantasipreget. Han er også bra til å tegne. Og da tegner han først motiv/ mønster på et ark, og senere syr han motivet over på en duk. Det er natur, blomster, dyr m.m. han syr. Han hadde f. eks. sydd en gjøk, som han montérte i en ramme. Så hadde han kjøpt batteridrevet urverk som han hadde montért på. Mange som hadde sett hans husflid, hadde gitt ham skryt som varmet. Men nå lurte han fælt på om han kunne kalle dette verket for et "gjøkur". I og med at det var så nærme jul, ga jeg ham lov til det. Og jeg lovet å sende tillatelsen skriftlig i posten. Det er utrolig hva en kan gjøre om en har litt fantasi. Noen har sikkert andre forslag til hva en kan begynne med, når dagene skal legges om fra arbeid til fritid. Mange sliter med å finne noe fornuftig å fylle dagene med, så jeg oppfordrer andre til å komme medd tips.

Ellers vil jeg gi deg, Arne, honnør for at du holder frem med å skrive her, til tross for liten respons på temaene du tar opp. Men jeg håper at flere - enige eller uenige, vil bidra til å holde denne siden levende.

Til slutt vil jeg ønske alle som er innom siden; en riktig God Jul, og et Godt Nytt År!
Vennlig hilsen fra Trygve