Disse modige menn som var pionerer i Nordsjøen, og som utførte arbeidsoppgaver for oljebransjen, dvs. Staten Norge som ingen hadde gjort før. Dristige dykk på store dyp og over vesentlig lengre tid enn noen hadde gjort tidligere. Hadde det ikke vært for dem, hadde ikke Norges kassabeholdning vært så full som den er nå. Mange sliter med store skader de fikk på grunn av disse dristige og eksperimentelle dykkene, og noen ble så skadet at de tok livet av seg.

Så skulle man tro det nærmest var en formalitet å få erstatning for skadene. Men, det var det ikke. Staten har ikke innrømmet noe skyld. Noen av dykkerne har prøvet sakene for retten. De har stått på i mange år for å få sin rettmessige erstatning for tapte liv. Men nå har Høyesterett slått fatt at de har ikke krav på noen. Det var et sjokk å høre at selv ikke Høyesterett viste barmhjertighet med dem. Jeg vet at jus og barmhjertighet er to forskjellige ting, men en eller annen paragraf om rettferdighet, når man har risikert liv og helse for konge og fedreland, trodde jeg det fantes i Norges Lover. Men det må være godt skjult da ikke en gang Høyesterett fant paragrafen.

Dette kan vi da ikke være bekjent av?