Og hva er så spesielt med det, vil mange spørre. Det er faktisk veldig spesielt. Vi bor i et nabolag med fem hus rundt et felles tun, og det spesielle er at alle har bodd der siden husene ble bygget for 23 år siden. Vi har feiret 17. Mai sammen hvert år og potet- og sekkeløpene vi hadde for barna da de var små har vi ennå. Vi har dugnad med hyggelig samvær vår og høst.  Og da vi hadde bodd der i 20 år hadde vi jubileumsfest. Det ble så vellykket at vi har fortsatt å jubilere hvert år. Vi har god mat, godt drikke og egetprodusert sanghefte vi synger av for full hals. Men vi har ett ”problem”, ingen klarer å bryte opp fra det gode fellesskapet og flytte i en mer lettstelt leilighet.  Vi vet at dagen må komme for de fleste av oss, men ingen har ennå tatt det første skrittet. Vi er også heldigvis ved god helse, så ingen er tvunget til å ta avgjørelsen ennå.

Dette er sikkert en kjent problemstilling for mange godt voksne mennesker. Når er det rette tisdspunktet for å skaffe seg en mindre bolig med mindre vedlikehold og færre trapper? Egentlig burde problemstillingen være grei, det er jo bare å selge huset og kjøpe leilighet. Men hva med de gode naboene som vi er så glade i, og som vi kjenner så godt? Hvordan blir mijøet i en blokk, og hvordan vil de nye naboene være? Sannsynligvis er det bare en overgang som vil være uproblematisk, men et vanskelig valg er det i alle fall. Og til den dagen kommer, når flyttelasset kjører av gårde, fortsetter vi med våre 17. Maifester, dugnader og jubileumsarrangementer og håper at helsa holder en stund til så vi kan utsette flyttingen ett år til.