Vi har hørt ordet mye i valgkampen. Det er slett ikke rasjonert i mediene i den politiske hverdagen heller.

Min erfaring er at ordet er veldig misbrukt, og nærmest et munnhell. Da jeg var ung og radikal og medlem av et politisk parti, erfarte jeg at det var lettere å være avstandsolidarisk med folk i Kina og den tredje verden enn med de nærmeste som trengte hjelp og støtte fra gode venner. Den samme erfaringen gjorde jeg senere i livet da jeg hadde skiftet ut den røde fargen på palletten med en blåere nyanse. Etter det trakk jeg den konklusjon, at Solidaritet har med oppdragelse, dannelse og personlighet å gjøre. Det er jo mange ord som kan erstatte Solidaritet, for eksempel samhold, lojalitet, å kunne stole på og vennskap. Hver av disse ordene stiller store krav til hver enkelt av oss, og det krever en ballast i bunnen for å kunne etterleve alle disse begrepene. For å klare å praktisere dette hver eneste dag mot vår familie, venner og arbeidgiver, holder det ikke å være medlem av et politisk parti. Man kan selvfølgelig lære hva Solidatitet betyr der og, men det er oppdragelsen hjemme, påvirkning på skolen og egen erfaring fra selve livet som bestemmer om du skal praktisere det i selve livet.

Heldig er den som har gode venner rundt seg som vet hva ordet, eller ordene, betyr og som etterlever det som den naturligste del av livet.