Jeg leste en artikkel av Stella Bugge i VG om Mimi Damman som i en alder av 76 år tar en Bachelor i kunsthistorie.
Og ikke nok med det; hun er utdannet bibliotekar. Den utdannelsen var hun ferdig med da hun var 47 år og firebarnsmor. Hun praktiserte dette yrket i 20 år før hun ble "pensjonist". Litt av en pensjonist, spør du meg. Hun har brukt god tid på grunnfag i kunsthistorie. Faget ble delt opp i mindre moduler, og eksamen ble gjennomført. "Det gjelder å holde, ikke bare kroppen, men også hodet i form". Og der er hun ved kjernepunktet. Både Kropp og hjerne trenger trim og vedlikehold. Men det aller viktigste er at hun har hatt lyst til å gjøre det Hun måtte ikke. Og det er ikke bare Mimi Damman som i voksen alder tar høyere utdanning. Det er 1738 personer over 56 år som er registrert som studenter ved norske høyskoler. Det er fantastisk.
Jeg har også lyst til å fortelle en liten historie om en tante jeg hadde. Hun hadde alltid hatt lyst til å lære fransk og å komme til Frankrike. Hennes store drøm var å reise til Nice en gang i livet. Men med full jobb i det som het Televerket og en syk mann som måtte stelles, ble det aldri tid. Hun ble pensjonist i en alder av 70 år, og det første hun gjorde var å melde seg på franskkurs. Hele samlingen om detektiven Maigret av forfatteren Georges Simenon ble kjøpt på fransk. Den skulle leses før hun døde. Det var målet. Og for å gjøre en lang historie kort, så kom hun både til Nice (flere ganger) og hun leste hele bokserien om Maigret før hun døde. Hun ble 87 år.
Så til alle som kvier seg for å utvikle datakunnskapene, det er aldri for sent å lære noe nytt. Og jeg kan love at det er en utrolig tilfredsstillelse å "surfe" rundt på nettet med hele verden som arena.