Skulle jeg ha vært overrasket? Nei, selvfølgelig ikke. Vi er så flinke å snakke om miljøvern i dette landet, men når det kommer til praktisk handling, er det lettere å kjøpe klimakvoter, enn å støtte norske bedrifter som satser på fornybar energi. Er vi redde for omsetningen til Statoil? Det er store ord om "månelandinger" og planting av en million trær i Afrika, men når vi har muligheter for å utvikle drivstoff som kan redusere CO2 og NOX-utslipp, da nøler vi. Det får nok for store konsekvenser på inntektsiden. Miljøvern satser vi på hvis det ikke koster noe. Dette tror jeg også de norske bedriftene som satser på sol- og vindkraft kan skrive under på. Pionerprosjektene må skje i andre land. Her hjemme er arbeidsbetingelsene for dårlig og godkjenningsprosessene går for langsomt.

Først åpner Erik Solheim biodieselfabrikken Unioil med brask og bram i juni. Det er riktignok det de kaller førstegenrasjonsdiesel, dvs laget av raps, fett og soya. Men det er en begynnelse. Så har Norske Skog planer om å utvikle annengenerasjonsdiesel av trevirke. Spørs om Norske skog tør å satse i Norge med så uforutsigbare politikere. De må kunne tenke langsiktig uten å risikere å få endrede forutsetninger etter kort tid.

Begge produksjonsmetodere er viktige, og det tar tid å bygge opp distribusjonsapparatet og å få bilister til å tenke nytt og begynne å bruke annet drivstoff enn de tradisjonelle oljebaserte.