Søndag 27. september 2009
I dag ble det stort bare dugnad med gode naboer på fjellet. Fint å gjøre ting sammen, om det som er så til degrader av felles interesse.
Om kvelden så vi på TV-programmet i anledning av at Jahn Teigen fyller 60 år. Han har aldri vært noen favoritt for meg i mitt musikk- og underholdningsvalg, men jeg må si at jeg respekt for denne mannen og hans synspunkter. Ærlig og rett frem, uten noen som helst unnskyldning for at han er entertainer og posør.
Det var befriende og helt avslappet.
Han hadde flere gullkorn, Blant annet om det å ha motstand. "Hvis det ikke er motstand blir det jo ingen fremgang, da blir vi jo stående stille på samme flekken." Med tanke på "viblireldre.no" har han helt rett, for nå står vi ikke stille lenger.
dagbOGsblader
Lørdag 26. september 2009
Vera og jeg er på hytta vår på Dagali, for å stenge vann etc. før frosten kommer.
Luft , temperatur og utsikt er utrolig, og skaper det beste grunnlag for en ny, stor dag.
På morgensiden har jeg besvart noen av de mange brev jeg har fått om ”viblie.no” de siste dagene.
”viblie.no” er det forkortelsen jeg bruker for ”viblireldre.no”, hav syns du om den ?
Bør vi gå over til å bruk eden overfor alle. Den har jo en positiv dobbeltbetydning, så kanskje folk har lettere for å akseptere å være blant ”vi blie” ,enn blant ”vi eldre”. Hva syns du ?
Jeg reflekterer også litt videre om eldres boligpreferanser. De fleste av oss vil jo helst bli boende hjemme, hele livet. Det vil helst Vera og jeg også.
Men så spør jeg meg selv hvorfor ? Er det fordi vi, etter hvert som vi blir eldre, er lite glade i forandringer ? Eller er det fordi det ikke finnes noen skikkelig alternativer ?
Det første kan vi antagelig vanskelig gjøre noe med, uten å forandre oss.
Det andre må mer innflytelsesrike aktører ta fatt i, både i byggebransjen og hos myndighetene.
Men vi som er i de aktuelle aldersgrupper bør kunne bidra, ikke minst med å si hva våre preferanser til eldreboligen er.
Nok en gang ønsker jeg velkommen til å gi synspunkter på det.
P.s.
Blant de mange svarene jeg har fått på mitt brev er det flere som syns det er for vanskelig å komme inn på ”viblieldre.no” for å kommentere og delta i debattene.
Jeg beklager det, og lover at jeg skal ta opp dette leverandørene er denne service så snart jeger tilbake i Oslo.
Fredag 25. september 2009
Dette er blitt en av de virkelig oppløftende dager. De første var at drivkraften bak
datakursene for seniorer i Oppgård, Sverre Storødegård, fortalte meg at deres kursvirksomhet på biblioteket har stor oppslutning, og at de vil begynne å bruke ”viblireldre.no” som åpningsside i det de lærer bort. De vil dermed også stimulere alle nye brukere til å gjøre det samme. Jeg har gjort det samme hele tiden fordi jeg syns det er praktisk og lettvint. Jeg bare skriver inn i det aktuelle åpne felt på forsiden hva jeg søker og så overlater jeg til systemet å finne svaret, uten at jeg behøver å gå inn på Google eller andre søkermotorer.
Det andre som er enda mer gledelig, er den veldig fine responsen jeg har fått på det e-postbrev jeg sendte ut til mange kontakter, der jeg ba om kommentarer.
Det har jeg virkelig fått, på e-post. Selvsagt er det hyggelig med alle komplimenter om ”viblieldre.no”, de tar jeg til meg med stor tilfredshet. Enda bedre er det imidlertid at så mange av dere kommer med konkrete forslag og tanker til hvordan vi skal utvikle nettstedet videre og få mange flere eldre til å bruke det.
Det rett og slett fryder meg å se hvor konstruktive og positive dere er det. Det er en veldig stimulans.
Jeg må også få føye til at jeg ble takknemlig og rørt over de gavene vi har mottatt i form av pengebeløp. Jeg har ikke bedt om det, men jeg spurte noen få av dere om gode råd til hvordan vi skal finansiere nettstedet videre. Vi har ingen lønns- eller driftsutgifter, men vi må betale leie og service for den ”serveren” som er nødvendig for å drive virksomheten på nettet.
At dere da svarer på det og sender med penger er utrolig positivt. Det er ikke tusenlappen som er det avgjørende, det er den motivasjon for å fortsette selve tankegangen skaper.
Så tusen takk for det også.
Er det noe rart at jeg syns dette har vært en strålende dag.
Jeg gleder meg til i morgen.
dagbOGen
.
Odd Granns dagboksnotater
Torsdag 24. september 2009
I dag er det ”Seniorsurfdagen” og jeg er invitert til Kolbotn for å snakke om ”Den digitale hverdag”. Jeg har foredratt mye om dette tema de siste 6-7 årene, fordi jeg oppdaget at sørgelig mange, både av mine jevnaldrede og folk som nærmer seg pensjonsalderen, ikke er på nett.
Dette var jo også årsaken til at jeg startet ”viblireldre.no”.
Fortsatt er bare 25 % av folk som pensjonerer seg nettbrukere. Det vil si at 3 av 4 seniorer velger å leve litt på siden av de mulighetene den digitale verden åpenbarer, hver dag.
Alle dere som leser dette er jo inne på nett, så jeg skriver dette som en oppfordring til dere om å påvirke venner og bekjente til å komme seg på nett. Det er verken klokt eller sundt å sette seg selv på sidelinjen i samfunnsinformasjonen, og dyrere er det også.
Kvelden tilbragte jeg på Lillehammer i der jeg holdt foredrag med noen refleksjoner etter Stortingsvalget. Tittelen var ”livets valg”, der vil si at jeg snakket litt om det å skaffe seg et godt grunnlag for å ta alle de valg som hverdagen byr på.
Jeg åpnet med å sitere to utsagn som er rundt 100 år gamle. Det første var av professor Ludvig Daae: ”Folket i valg, er folket i vrøvl”. Det andre er fra Peer Gynt: ”I valg kjenner man vismannen fra tåpen”.
For de fleste av oss betyr ikke resultatet av et Stortingsvalg all verden, livet går stort sett videre som før. Men de personlige valg i hverdagen, kan få store følger hvis de ikke er tuftet på et godt nok grunnlag.
Ingen av oss vil vrøvle eller være tåper, så det er viktig å forebygge det.
Jeg skal ikke gjenta mitt foredrag her, men slike forebyggende prosesser innebærer åndelig trening ut fra egen kapasitet og interesse.
Det skjedde et interessant sammentreff i det møtets leder, Ådne Norheim og jeg, uten å ha vekslet et ord med hverandre om det på forhånd, hadde valgt å avslutte våre innlegg med det samme diktet av Andre Bjerke, ”Valgrett”.
For den interesserte vedlegger jeg diktet, som du får frem hvis du trykker på ”Les mer”.
Jeg skriver dette dagboksnotat på toget fra Lillehammer. Så snart jeg er hjemme vil Vera og jeg, etter planen dra opp for å stenge vår hytte på Dagali for vinteren. Det er derfor ikke mulig for å meg å legge inn noen Dagboksnotater før jeg er tilbake i Oslo igjen på mandag. Men da kommer det noen ferske fjellrefleksjoner.
God helg.
Onsdag 23. september 2009
På møte i formiddag hørte jeg et foredrag som berørte Statens enorme eierskap i landets næringsliv. Enda viktigere var den dominerende rolle Staten også har inntatt som donator til kulturlivet. Det er klart at det for mange kulturarbeidere er flott at det kommer mye penger fra Staten, men er vi oss konsekvensene bevsst.
En gang var det vanlig at næringslivet etablerte stifteler og fonds for å støtte gode tiltak som kom hele folket til del. Det er blitt stadig færre av slike etableringer, i takt med Statens økende pengesekk.
Det er paralellt med dette skjedd en endring i oppnevnelsen av styrer i stiftelser, organisasjoner og institusjoner. Disse bærer i stadig sterkere grad preg av å være partipolitiske oppnevnelser.
Det er mye som tyder på at disse forhold er en bevisst dreining av samfunns-apparatet, slik at uavhengigheten i forhold til Staten blir svekket, sakte men sikkert.
Pluralismen i vårt demokrati er utsatt for en bevisst forvitring, og det vil i sin tid også kunne ramme vårt demokratiske fundament.
Det er viktige å ha flere uavhengige institusjoner, enn større statlig dominans, mener jeg.
Hva mener du ?
Mandag 21. september 2009
Dagens første møte handlet om bolig-preferanser for oss godt voksne.
Jeg stiller spørsmålet til dere som leser dette: Hvor og hvordan vil du/dere helst bo i resten av livet ?
Svar mottas med takk.
Dagens andre møte omhandlet blant annet en dugnadsinnsats for å restaurere
en gammel bunker fra sise verdenskrig, og som spilte en sentral rolle i Oslo under tyskernes okkupasjon. Man er kommet ganske langt med å etablere et museum der, og man er på jakt etter gjenstander fra okkupasjonstiden. Særlig etterspurt er tyske militæruniformer.
Er det noen har eller kjenner til slike gjenstander så vennligst si ifra.
Lørdag 19. september 2009
Utover e vanlige lørdagsgjøremål med handling, familielunsj og tur med Camelia, vår storpuddel, så har to foredrag jeg skal holde til uken tatt det meste av tiden.
Den ene foredraget skal være for ledere i YS og tittelen de har gitt meg er
"Det er morsomt å arbeide". Jeg skal komme tilbake til dette når det er holdt.
Det andre handler om "Hvordan vil vi bo som seniorer ?"
De fleste av oss ønsker å bli boende hjemme lengst mulig, helt livet ut.
Det er påfallende at så få gjør noe for at det skal være mulig. Forberedelser til å foreta nødvendige endringer foregår bare i liten grad, sier rapporter jeg har lest.
Jeg kan bare se på oss selv. Vi har ikke gjort noe med det, enda, for vi har jo et hus som er ganske greit, sier vi til oss selv.
Det er nok mange andre også som tenker slik.
Når jeg ser på hva et hus som er tilpasset eldre har av hjelpemidler og tilpasninger så er det åpenbart at vi kan få det mye enklere hos oss selv, allerede i dag.
Jeg tar opp dette i dag fordi jeg trenger synspunkter på dette fra andre.
Det er lett å utsette å gjøre noe med eget hus, men når det blir nødvendig,enten å flytte eller foreta tilpasninger, kan det ofte skje som en nødvendighet eller som en traumatisk opplevelse.
Det jeg umiddelbart ser som fornuftig tilpasning er belysning, sikre trapper, lettere skuffer og skap, trygghetstiltak mot uvedkommende, enklere tilgang til det vi bruker og forberedelser til digitale hjelpemidler i dagliglivet.
Hva ser du på som ønskelig for din egen bolig etterhvert som årene kommer ?
Vl du bli boende i egen bolig med noen endringer, eller vil du flytte til en mindre bolig, til en leilighet - til en billigere bolig - vil du bo nærmere servicefasiliteter - vil du komme deg nærmere familie - er bofellesskap en tenkelig løsning - eller en eldrebolig - kanskje skaffe deg bolig i syden ??
Jeg nevner disse stikkord som en tankestiller og med håp om at du gir meg noen synspunkter tilbake.
Fredag 18. september 2009
Formiddagen ble brukt til møte med sisteårselever på Skedsmo VIderegående skole på Lillestrøm, som vil bruke "Vi Blir eldre"s opplegg på datakurs for eldre.
Vi gjennomførte en forsøksordning i forrige skoleår på 5 skoler, med stor suksess. Mest vellykket var det på Lillestrøm, der nesten 100 seniorer lærte seg å bruke datamaskinen.
Kursopplegget er som en del av skolens engasjenent i "Ung Entreprenørskap" som NHO, LO og flere departementer og organisasjoner har satt i gang for å stimulere lysten til å starte virksomhet blant skoleelever.
Elevene registrerer en bedrift i Brønnøysundregisteret, åpner bankkonto, lager administrasjons- og fremdriftsplan, som om det er en vanlig bedrift.
Produktet er "Datakurs for seniorer". Bedriften på Lillestrøm heter i år "Old School".
Elevene i år går på medialinjen, så dette burde ligge vel til rette for dem. En ting er at alle unge mennesker har fått data inne med morsmelken, langt viktigere er det at de faktisk er gode pedagoger for godt voksne også.
Planen går ut på at de første kursene, både for nybegynnere og videregående starter i slutten av oktober.
Kursene vil bli åpent utlyst, med spesielle invitasjoner til lokallagene av Sanitetsforeningen, Røde Kors og Seniorsaken.
dagbOGen Odd Granns dagboksnotater
Torsdag 17. september 2009
Foredrag på "Hyggetreffen" i Velhuset i en pent boligområde i Oslo omegn, der de møtes hver 14. dag til sosialt samvær on gjensidig inspirasjon,med en foredragsholder fra tid til annen.
Veldig positiv aktivitet som betyr mye for deltagernes helse, en rimelig porsjon med fysisk og mental trening hver dag er budskapet.
Enda mer spennende var det å ta imot en jubileumsbok som jeg har vært leder av redaksjonskomiteen for. Boken er redigert som et kalendarium, uten årstall. Hver høyre side i boken er kalenderplass for 5 dager der leserne kan skrive inn det de måtte ønske. På venstre side er det små artikler med historisk tilsnitt.
Vi tror det er blitt et leseverdig bok. Og fordi den er uten årstall, men med en evighetskalender gjengitt, så kan den brukes gjennom hele livet.
Hvis noen vil ha oppskriften så er det bare å si ifra.
Boken avsluttes med Rudyard Kiplings flotte dikt "If", mesterlig oversatt av Andre Bjerke,under tittelen "Hvis". Her er det:
"Hvis du kan bli påpost nar man forlot deg,og holde hodet kaldt nar alt slår klikk
hvis du kan tro når alles tvil slår mot deg, men ogsa våkent lytte til kritikk;
hvis du kan ventetidens byrder bære, og møte løgn , med sannhet som ditt svar,
og møte hat – du ikke selv vil nære, men tie med hvor klok og god du var.
Hvis du kan ferdes fritt i drømmesfæren og tenke – uten tanken selv som mål,
Hvis du kan ta triumfen og miseren, med samme ro og samme rygg av stål;
Hvis du kan tåle at ditt ord forvrenges til usselt pjatt i demagogens munn,
Hvis du kan se ditt livsverk søndersprenges og atter bygge det på naken grunn.
Hvis du kan våge alt på samme terning, - et enkelt kast pa livets spillebord
og tape alt – og gjenoppta din gjerning, men aldri nevne tapet med et ord
hvis du kan ta din tørn og ikke gi deg, men sette inn hver fiber i din kropp
og holde ut når alt forstummer i deg, unntagen viljens røst: ”Gi aldri opp”
Hvis du kan si til massen hva du mener, og selv blant konger mene dit "
Onsdag 16. september 2009
I aften holdt jeg foredrag på et med 75 deltagere der temaet var alle andre valg, enn Stortingsvalg, som vi må ta hver dag, gjennom hele livet.
Langt mer betydningsfullt var imidlertid en episode under middagen etter foredraget.
En av deltagerne, la oss kalle han Ivar reiste seg, med mye møye, for å si en takk for alle støtte,alle hilsnener og blomster han hadde fått under sin sykdom.
Ivar sa at han fikk sjokk da legen fornoen måneder siden fortalte ham at han hadde kreft i Bukspyttkjertelen, med spredning .
Han aksepterte det, "men hjernen min vil ikke ta det til seg at jeg er alvorlig syk" fortsatte han "til tross for at jeg i daghar fått min 9. sprøyte med cellegift. Han var tydelig svekket, rent kroppslig, men ikke mentalt. Han ga oss en nøktern, men meget sterk historie. Så tok han opp en stemmegaffel fra lommen, slo an tonen mot bordet, fikk den inni øret og så sang han med klar, vakker røst, helt a capella:"Hver dag er en gylden gave, en skinnende mulighet"
Det var en meget sterk opplevelse og en påminnelse om hvor mye vi har å være glade for, vi som får vandre rundt forholdsvis friske. Takk Ivar, for ditt livsmot:
Tirsdag 15. september 2009
Idag var vi 10 personer tilstede under samværet i vår Tenke-tank.
Dette er et sosialt initiativ for å skjerpe tanevirksomheten. Dagens møte satt fokus på vår egen livskvalitet og hvordan den aktivitet vi bedriver her kan spres til andre, særlig til dem som kanskje ikke har det så godt som vi har det.
Det å bidra til at flere får økt livskvalitet gjennom ”bry-meg-om-min-neste” tiltak vil også styrke vår egen.
Mye dreier seg om å motvirke et mulig forfall, som ofte kommer med årene, både utvendig og innvendig.
Det å ta vare på seg selv er det enkleste og mest nærliggende grep; den daglige mentale og fysiske trening, holde seg selv i orden, ikke minst i klesdrakten, pleie sitt eget velvære, la seg engasjere i sosial sammenheng, gjerne politisk, være aktiviserende overfor barnebarna; kort sagt sørge for å ha noen forpliktelser og oppgaver hver dag, er slike enkle grep som man ikke kan venne seg til å drive med tidlig nok i alderutviklingen.
Det man gjør skal selvsagt være lystbetont, og man skal holde på med slikt så lenge man orker.
Før man merker at det ikke går stort lenger, må man også tenke på seg selv og forberede andre og mer tilpassede fysiske forhold, for eksempel bosted, bistand, aktiviteter osv.
dagbOGen Odd Granns dagboksnotater
Mandag 14. september 2009:
Idag har det vært Stortingsvalg og resultatene begynner å strømme inn. Jeg er lenger oppe ikeld enn jeg pleier å være. Jeg vil jo gjerne følge med og se om Venstre kommer over sperregrensen. Det klarer de tydeligvis ikke og det er tankevekkende at Sponheims forsøk på å diktere FrP til lydighet blir straffet av velgerne på denne måten. Det er jo et tegn på at demokratiet vårt fungerer. Folk liker ikke at "underdogs" blir mobbet og det er det mange som føler at FrP er blitt utsatt for.
For meg, som ikke er spesielt opptatt av politikk, erdet interessat å lese en nylig utkommet rapport om at det i løpet av de siste 2-3 tiår ikke kan spores noen vesentlig forskjell i velferdsutviklingen, baset på hvilke partier som sitter med makten. Vi har jo hatt den følelsen, mange av oss. Vi har det godt og situasjonen blir ikke særlig annerledes om det er det ene eller andre partiet som styrer.
Noe ganske annet er at en slik likhet i konsekvensene av valg av politikere, kan være en fare for demokratiet.
For hva er årsaken til at det blir så liten forskjell i utøvelsen av poltisk makt, hva enten det er rødt, blått eller grønt styre ? Det er selvsagt at byråkratiet har fått en betydelig makt i utarbeidelsen av alle saker, ja sågar i beslutningen av hvilke saker som skal tas, når, hvor og hvordan. En annen faktor idenne utviklingen er at vi ser at det stadig blir flere og flere politikere som blir byråkrater, og vice versa.
Grensene mellom dem som lager grunnlaget for beslutningene, dem som fatter beslutningen og dem som skal gjennomføre vedtakene, blir stadig mer ogmer utydelig.
I løpet av kvelden og natten så jeg mange i kretsen rundt toppolitikerne, når de dukket opp på TV-skjermen, som er eller har vært byråkrater, men som i gledene/skuffelsens timer var der for å hylde eller trøste.
Det synes som en grenseoppgang begynner å bli påkrevd, tenker jeg en sen nattetime.
dagbOGen Odd Granns dagboksnotater
Søndag 13. september 2009
Tradisjonell søndagsfrokost og deretter spasertur med våre eldste venner, og 3 hunder til Bogstad Gård. Litt leskedrikk og en kakebit der, som hyggepause i 2-timersturen.
Besøk på sykehjem til en slektning som har vært så uheldig å bli rammet av hjerneslag.
Det blir etter hvert en del av livet å gå på besøk på sykehjem og hver gang priser vi oss lykkelig over at vi selv har sluppet det, hittil. Det er ikke fordi det er noe å klage over, tvert imot har beboerne det trygt og godt, men vi ser så tydelig at for lite personale gjør det umulig å drive motivasjon og stimulering av dem som er på sykehjem. Det er matservering, stell og hvile, mellom dette må de bare sitte ned og vente på neste omgang av det samme.
Frivillige eldre kan gjør en kjempejobb for å styrke helsesituasjonen gjennom mer kontakt; varme hender, lyttende ører og en å gå en tur med.
Jeg fikk en tankestiller om dette under 50årsdagen i går.
En av dem jeg satt ved bordet sammen med, rundt 60år var alvorlig bekymret for hvordan det skulle gå med henne når hun ble eldre.
Hun og mannen er barnløse, og, som hun sa ”Mannen min lever så usundt at jeg sikkert kommer til å overleve han. Men hva skal jeg gjøre da ?”
Hun har en mor på over 90 år og hun klarer seg fint selv, fordi hun er så aktiv.
Min bordvenn ser at hun ikke kan klare å bo alene i den store leilighet de har i dag. Hun må ha det enklere og på sykehjem vil jeg ikke.
”Odd, hva kan jeg gjøre i dag for å forberede meg på den situasjonen og slik at jeg kanse fremtiden tryggere i møte ?”.
Jeg sender utfordringen videre til dere som leser dette. Så kan vi forfølge dette med innlegg og synspunkter.
I dag er det Stotingsvalg for oss som har 2-dagesr valg. Jeg har akkurat tittet litt i en rapport ”Gjør det noen fortskjell ?”. Den tar for seg hva det betyr for oss som borgere at det er ulike regjeringer. Rapporter avslører at det ikke kan påvises store forskjeller med ulike farger på regjeringen de siste ti-årene.
Vår velferd er ganske godt forankret og det er ikke mye fra eller til, de ulike regjeringer klarer å endre på i løpet av en 4-års periode.
Slik sett er det kanskje er fordel for de fleste av oss at det blir regjeringsskifte hvert 4 år.
I sin tid, da jeg var litt aktiv i næringspolitiske spørsmål, foreslo jeg at det burde arbeides for at landet fikk en koalisjonsregjering dannet av Arbeiderpartiet og Høyre. I det forum jeg sa dette, var det som å banne i kirken, men jeg er fortsatt av den samme mening; med to så ansvarlige partier i ledelsen av landets utvikling vil vi som borgere få det tryggeste og mest forutsigbare demokratiske styre.
dagbOGen Odd Granns dagboksnotater
Lørdag 12. september 2009:
Min kone Vera og jeg forsøker å holde lørdag lunsj reservert for å sitte ned sammen. Våre barn og barnebarn vet det, og de vet også at de er velkommen til å innta lunsjen sammen med oss, hvis de bare sier i fra før kl. 10.00, for da drar vi ut for å handle.
Det er hyggelig for oss å konstatere at det stort sett kommer noen, hver lørdag. I dag var vi 6 til sammen og et par timer sammen på denne måten gjør oss alle veldig godt, tror i hvert fall vi.
På kvelden hadde vi stor glede av å være invitert til en gammel kollega og venns 50 årsdag. Hageselskap med mange mennesker av alle aldre, tapas og mye god vin. Været var på vår side og innleide varmeaggregater gjorde samværet vart, også på den måten.
Jeg fikk snakket med mange i løpet av kvelden, også fordi flere av gjestene var gamle venners barn og det er alltid interessant å høre neste generasjons synspunkter på de samme spørsmålene som vi i sin tid var opptatt av.
Et av de temaer jeg reiste var ikke aktuelt den gang, det gjelder utfordringen med å få godt voksne til å bruke nettet. Mange eldre bruker datamaskinen, men det å få dem til å kommunisere ved å registrere seg, er svært vanskelig.
Vi har nå holdt på med ”viblireldre.no” i over 2 år og har jevn, men beskjeden trafikk. Det vil si, mange går inn for å hente informasjon, men få, nesten ingen våger å registrere seg og delta i diskusjoner og fremme egne synspunkter.
Dette er veldig synd, fordi man går glipp av denne muligheten til å utvide sin egen horisont.
Derfor er denne lille innlegg en oppfordring og en utfordring.
Bli med på meningsutveksling på ”viblireldre.no” slik at vi sammen utvikler nettstedet til å bli vårt digitale treffpunkt, et forum som vi lærer fra og blir utfordret på.
Mandag 7. september 2009:
Aftenposten svarte at de ikke hadde plass Idag før valget til mitt debattinnlegg om frivillig innsats i eldreomsorgen, var greit nok. Spesielt fordi avisen 3 dager senere hadde et utmerket innlegg om det samme tema, forfattet av to sterke navn i arbeidsbevegelsen, Ingjald Ørbeck Sørheim og Jan Davidsen. (”Velferdstatens triumf” 10.09 09)
I mitt innlegg skriver jeg blant annet: ”Altfor mange har en tendens til å se på økningen av antall eldre som en byrde og en belastning for samfunnsøkonomien. Sannheten er at de fleste er en verdifull ressurs. Hvis politikere og samfunn vil forstå at et samfunn med mange eldre, ikke er et gammelt samfunn, men et annerledes samfunn, med et stort potensiale, ville mye være vunnet.” (Hele innlegget kan du lese i vedlegget til denne artikkel.)
De to ”Friske eldre kan bidra, Mange eldre er friske og raske og ønsker å være aktive.
Nå er det de eldres tur ! Da må vi styre pengene dit og kvalifisere dem med varme hender. Vi vil alle trenge dem en dag”
Til andre besteforeldre kan jeg anbefale en morsom øvelse jeg i de siste 7-8 årene har bedrevet sammen med mine barnebarn. En gang eller to i uken gleder jeg meg med å regne matematikk med dem. En og en, men hittil har jeg holdt tritt med 4 av 6, siste trinn på videregående. Fra da av er det de som må lære meg hvordan dagens matematikk er.
Dette er svært hyggelig og så absolutt sundt for min nødvendige, jevnlige mentale trening.
dagbOGen Odd Granns dagboksnotater
Tirsdag 8. september 2009:
En hyggelig begivenhet fant sted da The Big Chief, avdøde Eivind Solberg ble plassert på sokkel på Colloseum Torg. Byens aller nyeste torg som ligger på trekanten mellom Majorstuen skole og det som før het Philipsbygget.
Der står han nå på den grønne plen og skuer bort mot Majorstuhuset der han spilte opp til dans for oss, på 50-tallet.
Det var mange fra den tid tilstede under avdukingen som ble foretatt av Oslo tidligere ordfører, Per Ditlev Simonsen. Det var hyggelig å slå av en prat med gamle bekjente blant mange kjente ansikter. Selv om vi alle er blitt eldre så rykket det i svingfoten når dagens utgave av The Big Chief tro til med kjente dixiland-låter.
Alle som har vært involvert i prosjektet er seniorer, blant dem Peter Malling, Sissi Solberg og Terje Hellweg. De beviste på denne måten at det nytter å få til slike ting bare man står på, har et mål og et godt nettverk.
dagbOGen Odd Granns dagboksnotater
Onsdag 9. september 2009:
Dagen i dag skrives 09.09.09. Som gammel filatelist morer jeg meg hvert år med å gi barn og barnebarn hver sin konvolutt, påsatt 9 kr. i frimerker (3x3) som så Posten velvilligst stempler. I år 09.09.09, i tidligere år 08.08.08, 07.07.07 osv. En liten kuriositet.
Jeg holdt to foredrag denne dag, et på et eldresenter nordøst i byen, det andre i et åpent møte arrangert av en sanitetsforening utenfor byen. Samme foredrag ”Helse, Humør og Alder”. En litt munter gjennomgang av hvorfor og hvordan vi må holde oss i fysisk og mental aktivitet hver dag.
Samme foredrag, men høyst ulik reaksjon. Jeg opplever stadig at det er ulik reaksjon på foredrag, avhengig av hvor jeg holder dem. Det er et kjent og beklagelig faktum at helsetil-standen og livslengden er forskjellig i ulike deler av byen. Jeg har i løpet av årene besøkt alle eldresentra i byen og omegnen, og opplever denne forskjellig veldig tydelig. Jeg ser det som forskjell i livskvalitet, med basis i det livet menneskene har hatt mulighet til å leve.
Det er en ganske trist opplevelse, som vi ikke kan gjøre mye med nå, bortsett fra å inspirere alle eldre til å holde seg i aktivitet, ut fra egne forutsetninger.
dagbOGen Odd Granns dagboksnotater
Torsdag 10. september 2009.
Vi er en liten gjeng gode venner som møtes i kafeen på Bogstad gård for å diskutere hvordan det er å bli eldre i dagens Norge. Vi kaller det en tenke-tank og bruker samværene til å diskutere frem virkemidler som skaper trygghet og styrket livskvalitet, for oss selv og våre nærmiljøer. Det dreier seg mye om å bry seg om andres ve og vel, også som et virkemiddel for selv å opprettholde god fysisk og psykisk form.
Først og fremst er dette hyggelige, sosiale samvær i en gitt ramme, med personlig nytte som formål. Vi kan trygt anbefale andre å kopiere.
Kvelden ble tilbragt i møte på Kongsberg der vi hadde en interessant opplevelse med kristen etikk og moral som gjennomgangstema. ”Gjør bare mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg ” er en holdbar leveregel, som alle de store religioner har nedfelt i sine lærebøker.
Lett å si, langt vanskeligere å leve etter.
Når man er engasjert i livssituasjonen for eldre mennesker, inkludert oss selv så er det beklagelig å konstatere at praktiseringen av denne lære har så lite gjennomslag blant dagens politikere. De blir jo også eldre en dag, men da blir det for sent å legge forholdene til rette for eget liv. Ekstra beklagelig er det derfor å konstatere at nominasjonene til årets Stortingsvalg, i alle partier har vært renset for kandidater av godt voksent kaliber. Er det fordi eldre ikke vil, eller er det fordi de unge ikke vil ha oss med ?
Det må være en demokratisk utfordring at ca. 1/3 av landets velgere ikke er representert med en eneste representant på Stortinget fra våre aldersgrupper.
dagbOGen Odd Granns dagboksnotater
Fredag 11. september 2009:
Aftenposten Aften ønsket et intervju i en serie de har om ”Profiler” og der fikk jeg selvsagt anledning til å fremheve betydningen av at eldre er på nett. Det finnes ingen bedre kilde til å bygge opp sin egen fremtid som eldre. En ting er at det å gå på kurs for å lære noe, er en førsteklasses mental aktivitet for oss. Enda viktigere er at vi på nett får tilgang til all verdens informasjon, ikke minst om hvordan vi kan tilpasse våre liv, våre hjem og vår aktivitet til det aktuelle alderstrinn og den helsetilstand vi er i.
Den som ikke er på nett, setter seg selv utenfor samfunnsinformasjonen og fraskriver seg ubegrensete muligheter til å være à jour på alle ønskelige områder.
Ved siden av å anvende frivillige eldre i omsorgsarbeidet, er det å stimulere alle eldre til å bruke nettet, en stordel av løsningen på den utfordring eldreomsorgen står overfor.
Det er mangelen på nok motiverte folk som er hovedproblemet.
Ved å la dem som har fagutdannelse få konsentrere seg om å gjøre det de kan, og frita dem for det meste av trivielt kontor- og rapporteringsarbeide, samt la eldre, frivillige få ansvaret for slike oppgaver som tar mye tid, men som ikke krever fagkompetanse. Besøk, samtaler, spaserturer, telefon til slekt og venner, handletur, sanseopplevelser osv. osv.
Dette krever en viss opplæring, men først og fremst skikkelig organisering. Det kan også de eldre selv ta seg av. ”Administrasjon av frivillige” er et fag i svær mange kultiverte land, men det virker som om Norge ikke helt har oppdaget dette. Selv om jeg slevfølgelig syns at Røde Kors har mye for seg på dette området.
